University College Vest

Etter litt over en uke på University College Vest sitter det nå en veldig glad og lettet jente i sofaen sin i Spangsbjerg Møllevej. Alt er bare helt genialt! Nå er jeg kommet i orden i leiligheten, blitt sånn noen lunde kjent i byen og blitt kjent med maange hyggelige mennesker.

Første uka har gått med til en del lesing. Dette er sykt interesant! Når jeg er ferdig på skolen gleder jeg meg bare til neste skoledag. Den første uka har vi hatt anatomi, fysioterapi teori, man/vev (masasje), idrett, pedagogikk og psykologi. Jeg passer på å sitte å lese en del rett etter skolen slik at jeg kan ha fri og finne på ting om kveldene med god samvittighet.

Anatomien er vel det faget som krever mest arbeid, det er mye latin, og alt fra navnet på det minste lille vevet til navnet på den store ryggmuskelen skal pugges. Jeg har jo hatt mye av dette i Brasil og på Bali, men nå er det MYE grunndigere. Alt skal kunnes! Så her er det ikke mer å si; Anatomien tar mye av tiden.

Sammen med anatomi har vi faget fysioterapeutteori som inneholder mye av det samme - det henger sammen. Men jeg vil si at anatomien er det grunnleggende, sitter den på plass blir de andre fagene mye lettere å forstå. Som f.eks i man/vev timene hvor vi har masasje (syykt DIGG)må vi vite hvordan musklene ligger i forhold til hverandre, om de ligger på langs eller på tvers osv, og her kommer anatomi kunnskapen inn i bildet.

Det er veldig mye nakenhet i dette studiet. Vi må være forberedt på å kle av oss når som helst. I masasje timene er det jo åpenlyst, for at man skal kunne studere hverandre osv, men i fysioterapiteorien må man også være forberedt på å måtte komme frem og ta av seg enten på overkroppen for å vise f.eks ryggen og holdningen, eller buksa for å vise gågangen.. Det var veldig rart i starten, men allerede nå går det nokså greit. Går nok ikke lang tid før man ikke tenker over det lenger..

Bare en ting å si for å beskrive hele studiet og skolen; GENIALT!

Endelig fått crib!

Åh Jaddam! Alt ordner seg for snille piker. Jeg hadde ikke mye håp når jeg gikk inn på boligkontoret i Esbjerg. Når jeg ringte dem sa de at jeg ville få et gjesteværelse til det ble noe ledig. Og da måtte jeg evt. dele med fire andre. Og det er jo greit nok det, det har jeg jo blitt vandt med det siste året, men det hadde vært greit fått sitt eget med en gang siden jeg har med meg så mye som da evt. må lagres. Pluss at jeg ikke viste hvor lang tid det ville ta siden det var så utrolig lang kø, så innerst inne hadde jeg vel et lite håp om at det skulle ha dukket opp noe siden sist jeg snakket med dem i telefonen.. Og ja, det hadde det! Når jeg kom inn på kontoret hadde de to muligheter til meg. Det var en leilighet på 52 kvm hvor jeg kunne bo alene, eller en leilighet på 73 kvm som jeg måtte dele med to andre som jeg ikke viste hvem var. Det var i grunn et vanskelig valg for det er jo både fordeler og ulemper med begge to, og den selskapsjuke personen jeg er så kan det bli litt stusslig å sitte alene.. hehe.. Men valget falt på den leiligheten som var på 52 kvm. Den var super. Jeg betaler 3300 i mnd ink. strøm. Det var to etg leilighets-rekkehus. Jeg bor i første etasje, men en liten veranda, vel å merke! Leiligheten består av en liten gang, stue, soverom, kjøkken og bad! Helt genial!

Boligkjøpet gikk veldig fort.. Jeg måtte bestemme meg på veldig kort tid, for vi måtte få noe ut av dagen nå som mamma og pappa er her for å hjelpe meg å flytte inn. Og kjøp av møbler gikk ikke mindre fort; Fikk kjøpt både Sofa, Tvbord, Sofabord, Seng, +++

Det ble sikkelig hyggelig her om jeg skal si det selv. Jeg storkoser meg. Jeg bor rett ved siden av skolen, det tar fem minutter å gå. Til sentrum tar det 10 – 15 min å sykle – og det er heelt flatt!! Genialt! Pluss at jeg har bussstopp rett utenfor, og da mener jeg rett utenfor utgangsdøren. En buss som går døgnet rundt til alle steder av byen er jo bare genielt, taxien kommer ikke nærmere inngangsdøren enn bussen om jeg skal hjem.. Så det sparer jeg jo litt penger på i hegene;)

Nuh er det bare å gjøre seg klar til første skoledag…

På flyttefot..?!

Først vil jeg starte med å takke alle sammen for en fin sommer! Takke for alle de fine helgene jeg har tilbringt sammen med både gamle og nye kjente. Mye av sommeren har gått med til å jobbe. Jeg har jobbet 100 % på Opplysingen 1881 hele sommeren helt siden jeg kom hjem fra skolen i Bali i midten av mai. Men selv om mesteparten av tiden har gått med på å jobbe synes jeg selv at jeg har fått utnyttet frihelgene mine til det lengste. Når jeg jobber 100 % har jeg fri annen hver helg, så da passet jeg på å reise litt! Jeg har vært på besøk i Steinkjær, Gjøvik, Trondheim, Lillehammer, Danmark, Sverige, Oslo, og vært på to festivaler; Country festivalen på Vinstra og en ikke mindre harry festival i gymmistøvler i Selbu. Kunne vel ikke blitt bedre!

Men nå er det bare å innse at sommeren er over.. Nå er jeg tilbake med rompa på skolebenken, og denne gangen i Danmark. Mamma, Pappa og jeg reiste nedover på søndag den 23 august med et mega flyttelass. Både Peguoten og Civicen var stappa. Tror dere at dere hadde sett en stappa Civic før skulle dere sett min på søndag! Jiizeez! Og som dere da sikkert skjønner; Jaddahm, Civicen er med!:D Vi tok super speed ferga over fra Larvik til Hirtshals kl 1730 og var framme i 2145. Da kjørte vi ned til Århus og la oss inn på hotell, for så å kjøre videre til Esbjerg mandag morgen.

Startet tidlig fra Århus mandag morgen. Startet å kjøre i åtte tiden, så vi var framme ved bolig kontoret i Esbjerg kl 10 – for jeg har jo ingen bolig!! Er ikke hver dag man tar med seg alt man eier og har uten å vite hva som vil skje, eller enda verre, hva som evt ikke vil skje.. JEG MÅ FÅ ET STED Å BO!

Fortsettelse følger…;)

Stenskrogen Kollegiet!!

Når jeg kom inn på fysioterapi i Danmark søkte jeg på flere bolig kollektiver. Disse kollektivene er det samme som studentbyene vi har i Norge. Jeg fikk beskjed om at det var en veldig lang venteliste, men jeg fikk et Ansøger nr som automatisk stilte meg i kø, og de skulle sende meg boligforslag fortløpende når det ble min tur. Og i dag kom første tilbud! Var vel ikke for tidlig, når skolen begynner om fire dager.. Jeg skal innrømme at jeg er litt stressa.. Men er faktisk overraskende rolig.. Enda!
Nå har jeg jo fått et boligforlag i posten, så da er jeg ivertfall et skritt nærmere en leilighet. Forslaget som kom var det jeg hadde som førsteprioritet. Det er en to roms leilighet på 44,90 kvm på Stenskrogen kollegiet. For denne leiligheten må jeg betale et depositum på 6700 kr og en månedligleie på 2800. Og det vil jeg si ikke er noe å klage på for en leilighet på denne størrelsen.
Men.. Med fet skrift nederst på arket sto det:

"Det bemærkes, at tilbudet er tilsendt flere ansøgere."

Så det vil si at de som står forran meg i køen må takke nei til dette forslaget for at det skal bli mitt! Og om det motsatte skjer er det bare vente på neste forslag. På onsdag får jeg vite om de andre har takket nei, noe som er svært lite sansynlig.. Før det er det bare skaffe seg et gjesteværelse, for det må jeg ha uansett, for innflytningsdatoen på denne leilighetn var ikke før 1 september, jeg begynner på skolen 25 august.


Piz!

Fysioterapeut – Danmark!

Etter et år med idrett, og ikke minst møte med mange nye mennesker har jeg endelig blitt helt sikker på hva jeg vil utdanne meg som. Jeg har heletiden drømt om å bli fysioterapeut, og drømmen min er å spesialisere meg innen idrettskader. Men jeg har heletiden tenkt at jeg ikke kommer inn, og dermed prøvd å tenke på andre aktuelle yrker. Jeg søkte på ergoterapi i Trondheim, og kom inn. Men man kan jo ikke velge et yrke man egentlig ikke vil gå, jeg skal jo tross alt jobbe med dette resten av livet. Derfor søkte jeg fysioterapi i utlandet!

Etter å ha gått lenge å ventet, i håp om å komme inn i Danmark, fikk jeg endelig et brev i posten (stemplet i Danmark) hvor det sto:

” Vi vil glæde deg ved at du har fått plads på fysioterpiutdannelsen i Esbjerg”

JAAA!! Den beskjeden har jeg ventet lenge på. Jeg ble utrolig glad. Nå har jeg sjansen til å bli fysioterapeut! Det er oppstart den 25 aug, så det var bare å søke boplass med en gang. Men det var ikke enkelt. Det var veldig lang venteliste, men de sa jeg skulle få noe innen 1 sep. Og om jeg ikke fikk boplass før skolestart skulle jeg få et såkalt ”gjæsteværelse”. Dette blir sykt spennende. Greier nesten ikke å vente.

Ikke bare det å få muligheten til å studere det man har mest lyst til, men også få muligheten til å oppleve å leve i en annen kultur i 3,5 år. Norge er fantastisk det, men jeg skal jo bo her resten av livet så hvorfor ikke flytte litt på seg.. Gleder meg sykt!

Denmark here I come!

What A Year..

Hvor skal jeg begynne.. 2008 var et år det skjedde store forandringer i livet mitt. Alt snudde seg på hodet. Fra å ha alt fremmover planlagt med en partner til å pluttselig bli stående alene ble en stor forandring for meg. Da for første gang på fem år var det kunn meg selv som førte meg videre i livet.
Men etter en bilulykke i jula 2007 drev jeg enda med rehablitering som tok mye tid og krefter, men en ting var sikkert: nå skulle jeg ut å reise! Jeg ville ut i den store verden!


Jeg bestemte meg for å bruke et år på dette. Det er noe jeg har drømt om leenge, og nå var tiden inne. Visste ikke helt hva, eller hvor jeg ville. Men reise, det skulle jeg! Etterhvert fant jeg ut at det beste ville være å gå på skole. Slå to fluer i en smekk; få reist litt samtidig som jeg fikk samlet litt studiepoeng.
Valget ble å først reise til Brasil. Der studerte jeg idrett 1 i fire måneder fra og med september 08. Det var fire heelt fantastiske måneder.
Jeg kunne ikke gi meg der. Etter å ha vært hjemme i Norge og spist meg god og mett i jula var neste stopp Bali! Der skulle jeg fortsette men idrett 2 i fire måneder så jeg fikk fullført et årstudium med idrett. Grunnen til at jeg valgte å gå idett var først og fremst fordi målet bare var å reise og samle studiepoeng. Derfor tok jeg det som hørtes mest fristende ut, jeg hadde ingen anelse om at dette ville føre meg i den retningen jeg er på veg nå, mot å bli fysioteraoeut, spesialisert på idrettskader.
Dette har vært et heelt faktastisk år. Jeg spør meg selv mange ganger hvordan jeg kunne bli så heldig, hva har jeg gjort for å fortjene dette? Er det i det heletatt sant, eller vokner jeg snart opp fra en fantastisk drøm?

Ikke bare møtet med disse helt fantastiske kulturene, men også alle de fantastiske mennesklene jeg har møtt; både nordmenn, brasilianere, balinesere australiere og andre.. Det er helt ubeskrivelig. Og så mye man lærer, man blir et helt annet menneske av å stå helt alene på den måten der med bare fremmede mennesker i et så annerledes land enn det man er vant til..

Jeg vet ikke hvem jeg skal takke. Om det er noen som bestemmer alt det her.

Jeg sier bare TUSEN TAKK!<3